Et vakkert sinn.. ja her kommer det, ta lesebrillene godt på om du vil være med inn i mitt✨

Av og til når jeg skal jobbe med aksept, er det lettere for meg når jeg bruker bilder, da forstår jeg det bedre…

Det kom til en tid da mitt sinn og min fysiske kropp ble sterkt uenig. Sinnet hadde hatt det så godt i relasjonen med kroppen i så mange år. Det kom som et sjokk da kroppen ble tverr og vanskelig, rett og slett urimelig.
Jeg liker å se på sinnet mitt og den fysiske kroppen, som et ektepar. Et ektepar som har mistet bindeleddet, havnet i rettsak mot hverandre i full urimelighet. Etterpå må de faktisk bo sammen i samme hus og fungere i dagliglivet. Da gjelder det om å ikke tenke for langt frem i tid. Men ta en dag om gangen.

SINNET, forstår ingenting, kroppen var jo så raus før. Du tok meg jo på 3t lange løpeturer i marken når jeg ville det. Fordøyde all drittmaten jeg gav deg, uten å klage.
.KROPPEN på sin side, har en annen kommunikasjonsmåte enn sinnet. Den befalte ikke, men gav subtile hint på at den trengte hvile. Men sinnet syntes bare å mase videre på sitt. Så når kroppen til slutt markerte seg med hodepine ved anstrengelse, lett feber og sinnet svarte med paracet/ibux og mer aktivitet. Da fikk kroppen nok og sendte maten i retur ved aktivitet/jobbing. Den protesten tok heller ikke sinnet, flinke/snille piker sørger bare for å lokalisere hvor nermeste toalett er.
.
Da var begeret fult for kroppen, som la seg rett ned. Pøste på med diagnoser for å bli sett/hørt.
.
På dette tidspunktet er kroppen så dritt lei av sinnet, at bare et spm om å få gå på toalettet gjør den irritert…
.
Så var de her da. Nå har kroppen fått sinnets oppmerksomhet. Men kroppen har mistet sin motivasjon til sammarbeid. Den trenger tid.
.
Sinnet prøver nå så godt det kan å sammarbeide med kroppen. Det lytter, men samtidig må det presse litt også, for å ikke miste seg selv, gå glipp av livet. Balanse, gi og ta.. Fra den dag husker sinnet på å virkelig lytte til kroppens svar når det vil noe. Det husker å spørre først. Av og til overser sinnet kroppens svar bevisst, litt rebeller må vi tillate oss å være..Men da har også sinnet forståelse av at kroppen blir sur og legger seg etterpå

 

Og slik, sakte men sikkert utvider de horisonten sammen. På nytt vis finner de tilbake til hverandre, på en ny måte.